Tilbake fra ridetur

Naa er det for lenge siden jeg har blogget, for hadde glemt passordet mitt!

Har hatt en fantastisk uke! Skal skrive en oppsummering basert paa dagboknotatene mine, men vet ikek om jeg faar gjennomgaatt hele uken i dag, for er snart middag.

Forst maa jeg bare fortelle at jeg nettopp fikk mail fra vertsfamilien min, og synes det er kjempespennende! Skal prove aa faa til en kaffe eller lunsj med dem for jeg drar paa stranden :)

OK. Ridetur dag 1:
sto opp kl 06.00. fikk ikke fatt i frokost, g minibanken ville ikke ta kortet mitt, saa bestemte meg for aa komme meg til motestedet: hotel Quito. For et luksushotell! Frokosten der kostet 12 dollar, som er det dobbelte av hva jeg har betalt for en seng paa et dorm! Fikk fatt i en minibank, brod og yoghurt og ble sittende paa trappen deres (nesten) aa spise frokost. I tillegg til meg er det tre svenske damer i alderen 41 til 67 som er med paa turen. Alle kjente hverandre fra foer. Og saa rir vi alltid med en bilingual og en annen guide - minimum. Alle er kjempehyggelige!

Forste dagen red vi en rundtur med samme start- og sluttsted. Vi red opp til toppen av et fjell, og saa paa de lokale chagraene (heste folk/cowboyer) som hadde sin aarlige fange-okse-med-lasso-kunkurranse. Var kjempespennende! Litt i overkant spennende da den ene oksen plutselig brot seg gjennom gjerdet og var paa vei i full firsprang mot oss. Men chagraene fanget den :)

Vi overnattet paa en fantastisk hacienda, og alle var begeistret og gledet seg til aa virkelig ta fatt paa turen neste dag.

Dag 2:
Vi rir saa fort underlaget tillater det som betyr at tempoet har vaert mest trav, mye gallopp og lite skritting - hele dagen. Tofft, men goy og ikke minst gjennomforbart. Har ridd mest paa veier gjennom bondegardslandskap, om en kan kalle det det, men naar vi kom inn i cotopaxi national park ble det aapne gresssletter og mye galloppering. Flere steder paa veien maatte vi forbi ekte "spansish fighting bulls" - de i gaar hadde vaert "half breeds". Sally (guiden) var ttdelig bekymret, men hjalp oss trygt gjennom det. I forste lange galloppen hadde jeg ikke faatt teken enda, og potetsekk som jeg var smalt jeg hardt mot salen og slo ryggen min. (Noe jeg fikk lide for resten av turen). Til sammen red vi ca 30km paa 5timer.

Dag 3: Naar vi kom fram i gaar var det taake og regn, saa selv om vi visste at vi var rett ved foten av Cotopaxi - verdens hoyeste aktive vulkan, saa ble vi maallos da vi vaaknet til blaa himmel og en snodekt, kjegleformet vulkan som tok nesten hele soveromsvinduet vaart! Helt nydelig!

Vi startet dagen ridetur (som skulle vise seg aa bli turens lengste - i tid) med aa galloppere over endelose sletter. Var saa utrolig goy og ufattelig at jeg glemte helt at jeg fullstendig glemte ryggen min. Vi fortsatte aa galloppere paa en sti med fjellet paa ene siden og en innsjo paa den andre. Var ubeskrivelig fantastisk!

Saa red vi opp og opp til vi kom til ca 4200m hoyde. Fjellsidene var saa bratte at jeg ikke trodde paa Sally naar hun sa hvor vi skulle, men opp gikk vi og ned kom vi oss ogsaa. Da var vi begynt aa bli sultne (hadde ridd hardt i tre timer), men ble forstyrret av en haggelstorm og siden en kraftig regnskyll (for en torr-sesong!) saa maten ble utsatt med mint en time til. Etter lunsj maatte vi flere steder endre vei for veien var odelagt av regnet, og ett sted maatte vi av hestene saa vi kunne hoppe over en kloft hver for oss.

Etter 7 harde timer kom vi endelig fram til overnattingsstedet! Var saa sliten av jeg tenkte legge meg klokken 7, men ble heller sittende aa spilel kort med Mirren og Christian (hjelpeguidene vaare). Veldig kjekt aa endelig bli litt kjent med dem :)

Dag 4
var et mareritt, ikke annet aa si om det. Ryggen var utslitt etter dagen for, og til slutt maatte jeg be de andre ta hensyn. Forsto at vi matte trave og galloppere, men at man maa trave for aa hente inn en meter hvert halve minutt det er det ingen vits i. men naturlig nok ble jeg stadig vekk glemt, og det endte med sinte taarer og en skamslaatt kropp. Maatte til legen (som var et apotek) og fikk en sproyte med ibuprofen og vitamin B i rumpen - men det er jeg jo vant til. Hun ene jeg reiser med er pensjonert sykepleier, saa da kjopte vi med en ekstra.

Dag 5:
Det regnet kraftig naar jeg sto opp og var egentlig fornoyd med avgjorelsen min. I tillegg var det ganske skjekt aa faa se hvordan alle rundt oss jobber (en dag med sjaafor Victor). Lo meg ihjel da jeg oppdaget at Mirren og Christian hadde sovet i telt i regnet ved siden av hestene! Men synes det ble litt droyt naar Mirren fortalte at Christan alltid sover i telt, selv vet Cotopaxi da hesteutstyret ble satt i et rom med senger. Hva brukes de 10.000 jeg betalte for denne turen til egentlig? Jeg skulle definitivt gjerne hatt lavere standard for at de som jobber her skal faa en seng aa sove i og en varm dusj..

Vi maatte gjore en million aerend, og det tok tid aa pakke sammen sakene. Saa selv om de andre red i 7,5 timer kom vi bare fram 5min for dem.

Vi overnattet i en fantastisk hytte - 4timer med bil fra naermeste butikk, og uten elektisitet. Maten her var kjempegod! Og vi var underholdningen. Har aldri for vaert med paa at 7stk sitter oppslukt aa folger med paa to stk som spiller kort. Weird.

Dag 6:
Vi snurret stottebandasje rundt magen min, og dopet meg paa ibuprofen, avtalte to steder med Victor jeg eventuelt kunen bli plukket opp om jeg ikke klarte det, og satte av gaarde. Aa ri med Fernando som leder, og ikke Sally var en helt annen opplevelse. Han brydde seg ikke om oksene, og travet og galloperte der jeg synes det hadde vaert mer enn vanskelig nok aa skritte - stener, busker, hull og myrer!
Vi hadde turens fineste vaer og dermed beste utsikt. Jeg bestemte meg for aa bli med hele turen (fikk svi for det om natten - naar jeg provde aa slappe av fikk jeg kramper i hele ryggen, saa ble ikke mye soving, og ingen riding siste dagen).

Paa toppen av et fjell fjell var det svaert soggete underlag og jeg horte Sallys stemme i hodet "naar du horer det er vaatt folg guiden eksakt - har hengdt for at vi har maatte bruke tre timer paa aa faa en hest ut av en sigmyr". Vi gjorde saa godt vi kunne, men guiden var for langt framme. Plutseklig sank Petra som var foran meg. Jeg reagerte et havlsekund for sent og sank ogsaa. Alle ropte venstre og jeg provde saa godt jeg kunne, men var myr saa langt jeg kunne se. Hestene fikk panikk, krasjet i hverandre og hoppet seg rundt. Til slutt ramlet jeg av. Men i og meg at det var myr og hesten sto med gjorme til magen var det ikke vondt (men ble utrolig skitten). Jeg var for lett til aa synke og kom meg ut av myren, mens Christan fanget hesten min. Paa et eller annet vis kom ogsaa Petra seg ut.

Vi spiste lunsj omringet av "paramo grassland", smaa innshhoer, vulkaner og andre fjell. Etter lunsj ble det tofft med mange lange gallopper, og hesten jeg red var ikke akkurat myk i bevegelsene. Provde aa staa oppreis, men da hesten snublet endte jeg opp uten stigboyler og med armene rundt halsen hans. Pilig! Spesielt siden alle trodde det var pga for mye ibux...

Deretter ble det litt bedre. Ignorerte ryggen, holdt en haand paa toylene, en paa salen, strevde med aa holde balansen, haapte hesten forsto at han skulle samme vei som de andre og konsentrerte meg om aa se paa alle villhestene og de skumle oksene, og aa unngaa sa mange hull og stener som mulig. Det var helt fantastisk!
Naar vi ruslet de siste 4km paa en jorvei folte jeg virkelig at jeg kunne klare alt, og var i et sinnsykt godt humor.

Men etter en nesten sovnlos natt maatte jeg altsa droppe siste dagen. Heldigvis har Sally sagt at jeg kanskje kan jobbe litt for henne utover hosten. Det hadde jo vaert helt knall!

Der fikk jeg faktisk gitt hele referatet, saa da gir jeg meg der.

Haaper dere alle har det kjempebra!

(Skal legge ut bilder paa facebook, og her om det gaar, saa fort som mulig)