Det har vært en laaang dag! Folk sier at det er ikke så alvorlig, men så sier de at man ikke bør gå ut i gaten. Det begynte med at militæret og politiet var sinte på presidenten og endte med skuddveksling mellom disse to for at militæret skulle befri presidenten som ble holdt fanget av politiet. Nyhetene sier at en er død (og de filmet at han ble skutt, trengte ikke å se det nei) mens en venn av meg sier de uoffisielle tallene sier at 15 er døde. I morgen skal visst militæret ta over politiets jobb med å holde orden i gatene. I følge nyhetene har rundt 10 % av politistyrken deltatt i demonstrasjonene, men ettersom regjeringen tok kontrollen over alle mediene, så kan man jo ikke helt stole på tallene deres.
Jeg har bestemt meg for å ikke dra på noen klassetur, som jeg ikke kan fatte at fremdeles skal gjennomføres når det er untakstilstand i landet! Jeg koker vann, så om ikke det smaker så alt for forferdelig så holder jeg meg inne. Om jeg må gå på butikken så er den vegg i vegg med huset mitt og gaten er svært oversiktlig så det burde gå veldig greit.
Jeg er helt utslitt av å prøve å finne ut hvorvidt jeg skal dra på klassetur og av å lese alt som finnes av nyheter på spansk, engelsk og norsk. Lenge siden en dag har føltes så lang.
Det er helt ekstremt å se på nyhetene bilder fra steder jeg har vært, og til og med steder jeg kan se fra huset mitt der demonstranter blir slått ned og alt er hvitt av tåregass. Det er noe nytt jeg har lært i dag. Ser du røyk på himmelen så er det vanlig røyk om den er grå, tåregass om den er hvit, og brennende bildekk om den er svart. Det er noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle lære i løpet av oppholdet mitt her.
Mens jeg skriver hører jeg folk som roper i gatene, og håper det ikke er noen som har tenkt å begynne å bryte seg inn i hus og stjele, men det er vel heller lite sannsynlig, og jeg er jo godt kjent for å bekymre meg litt mer enn gjennomsnittlig mye. (De har forresten sluttet innen jeg kom meg så langt som til å lese gjennom hva jeg har skrevet)
Jeg håper at de finner en ordentlig løsning i morgen, for det virker litt for håpefullt å snakke om opptøyene i fortid og juble og synge bare fordi presidenten er befridd. Problemet er jo akkurat det samme som det var i dagmorges.
Nei, det har vært en meget lang dag og jeg har hørt om mange som har opplevd ubehagelige ting. Det første var at universitetet ble stengt og alle jaget hjem. Det neste var at noen møtte på noen med tåregass-bomber på vei hjem. En ble ranet (men fikk tingene tilbake) og så en gjeng politimenn løpe mot en buss og alle passasjerene flykte. Flere av de jeg bor med hørte skuddvekslingen, og vi har alle sett røyk og hørt rop. Et av byens største kjøpesentre har blitt totalranet, og flere banker har blitt ranet.
Jeg har ecuadorianske venner på begge sider i denne saken, og noen har vært med å demonstrere i dag. Selv synes jeg det er vanskelig å velge hvilken sak jeg støtter, men jeg er 100% sikker på at jeg synes dette er helt feil måte å takle uenigheter på! En politistyrke som tillater anarki, en president som frykter at dem som er ansatt for å beskytte landet skal ta livet av ham, og kanskje 15 døde. Bare fattigdom kan få kutt i bonuser til å utløse noe sånt, pluss selvsagt en tradisjon for korte regjeringsperioder og ustabil politikk.
Det har absolutt vært en interessant dag, men jeg kan fremdeles ikke helt fatte det. Nå er jeg spent på hva en ukes unntakstilstand har å si for hverdagen her nede. All undervisning er suspendert i morgen (lurer på om det da også vil omfatte klasseturen selv om vi ikke har fått noen konkret beskjed), men jeg lurer på om folk vil være tilbake på jobb og butikkene åpne.
Nå skal jeg i alle fall gå å legge meg, og tillate meg selv å sove relativt lenge i morgen tidlig, Har naturlig nok vært opptatt av andre ting enn å studere i dag, så får vel være litt flink i morgen. Håper jeg våkner til et stabilt Quito
torsdag 30. september 2010
Opprør i Ecuador
Først: ikke vær redde for meg! Jeg er hjemme i huset mitt, gaten er rolig og jeg har nok mat til å klare meg noen dager, om butikkene stenger.
I dag ble jeg vekket (vel og merke klokken 12...) av Anna som jeg bor med. Hun hørtes stresset ut på telefonene og lurte på om jeg var hjemme. Hun ville ikke forklare på telefonen men kom opp til meg og sa at etter friminuttet klokken 11 hadde universitetet stengt ned og alle fått beskjed om å dra hjem. De som bodde hos vertsfamilier hadde fått bekymrede telefoner og beskjed om at det kunne være farlig å oppholde seg utendørs.
Presidenten Rafael Correa har foreslått en lov som halverer bonusene til de militære, politiet og lærere. Så vidt jeg har forstått gikk denne loven gjennom i nasjonalforsamlingen? i dag og det førte til streik blant politiet og militæret. Tidligere i uken har studenter og lærere (fredelig) demonstrert mot en ny universitetslov som har som formål å få alle privatuniversitet under statlig kontroll (så vidt jeg har forstått). Politiet har brukt tåregass (bl.a. skadet presidenten) og brenner bildekk. Innimellom ser vi den svarte røyken fra takterassen. Politiet har også tatt over kongressen (som er 300m fra der jeg bor) og vi kan se uniformerte menn på taket og rundt bygningen. Utenfor sykehuset der presidenten er og utenfor presidentpalasset er det motdemonstrasjoner.
Ettersom politiet og militæret demonstrerer er det ingen som håndhever loven, og det er anbefalt å holde seg inne. Alle utdanningssinstitusjoner er stengt frem til mandag og småbutikker driver å stenger overalt. To av de store busslinjene (ecovía og trole) har sluttet og gå, men intill videre går de vanlige rutebussene. Flere banker har blitt ranet og spesielt i Guayaquil er det bander som visst raner omtrent det de kommer over på gatene. Flyplassen er stengt.
Opprøret startet i Quito, men har nå spredd seg til hele landet, og Peru har valgt å stenge grensene.
Det er lenge siden en ecuadoriansk president har hatt makten så lenge som Correa (selv om det bare er 3 år etter hva jeg har forstått). Nå sliter han: politiet, militæret, lærere, studenter, urfolksbevegelser og andre sosiale bevegelser er misfornøyde. Hans eget parti stemmer mot forslagene hans i kongressen noe som gjør at han nå vurdere å oppløse kongressen og styret landet selv fremtil det kan holdes nye valg. I flere aviser bruker de ordet diktator.
Det er nå erklært unntakstilstand, og jeg blir ikke overrasket om dette ender i statskupp. Presidenten er på politisykehuset og ettersom det er politiet som demonstrerer så spekuleres det i hvor trygt det egentlig er....
I morgen skulle jeg egentlig på klassetur, men jeg tviler sterkt på at det blir noe av. Uansett tror ikke jeg at jeg har spesielt lyst å dra noe sted. Synes det er helt greit å følge rådet om å holde meg innendørs. Vi har besøk av 6 tyskere som ble sendt hjem fra jobb og ble med hun ene de jobber med, som bor her, hjem til oss. Lurer på om de kommer seg noe sted i kveld... Den generelle oppfatningen i huset er at hvis alt er stengt og man må være inne så er det beste å gjøre å lage fest. Jeg for min del tror jeg skal være kjedelig å benytte tiden til å ta igjen litt tapt studietid..
Om situasjonen utvikler seg så skal jeg skrive nye blogginnlegg. Uansett så skal jeg poste oppdateringer på facebook. Tror som sagt at dette ikke er farlig så lenge man ikke blander seg inn i situasjonen. Helt ærlig så synes jeg det er litt spennende å være i et land som har erklært en ukes unntakstilstand. Vann kan jeg koke, og mat har jeg, men jeg må nok være kreativ å finne opp litt nye matretter for det er et merkelig sammensurium av matvarer jeg har....
Om noen har lyst å lese om dette fra ecuadorianske nyhetsbyrå så vet jeg at mange er stengt ned, men avisen eluniverso.com har oppdatert informasjon. Det står også mye på ecuador imidiato, men dette har ikke blitt oppdatert.
I dag ble jeg vekket (vel og merke klokken 12...) av Anna som jeg bor med. Hun hørtes stresset ut på telefonene og lurte på om jeg var hjemme. Hun ville ikke forklare på telefonen men kom opp til meg og sa at etter friminuttet klokken 11 hadde universitetet stengt ned og alle fått beskjed om å dra hjem. De som bodde hos vertsfamilier hadde fått bekymrede telefoner og beskjed om at det kunne være farlig å oppholde seg utendørs.
Presidenten Rafael Correa har foreslått en lov som halverer bonusene til de militære, politiet og lærere. Så vidt jeg har forstått gikk denne loven gjennom i nasjonalforsamlingen? i dag og det førte til streik blant politiet og militæret. Tidligere i uken har studenter og lærere (fredelig) demonstrert mot en ny universitetslov som har som formål å få alle privatuniversitet under statlig kontroll (så vidt jeg har forstått). Politiet har brukt tåregass (bl.a. skadet presidenten) og brenner bildekk. Innimellom ser vi den svarte røyken fra takterassen. Politiet har også tatt over kongressen (som er 300m fra der jeg bor) og vi kan se uniformerte menn på taket og rundt bygningen. Utenfor sykehuset der presidenten er og utenfor presidentpalasset er det motdemonstrasjoner.
Ettersom politiet og militæret demonstrerer er det ingen som håndhever loven, og det er anbefalt å holde seg inne. Alle utdanningssinstitusjoner er stengt frem til mandag og småbutikker driver å stenger overalt. To av de store busslinjene (ecovía og trole) har sluttet og gå, men intill videre går de vanlige rutebussene. Flere banker har blitt ranet og spesielt i Guayaquil er det bander som visst raner omtrent det de kommer over på gatene. Flyplassen er stengt.
Opprøret startet i Quito, men har nå spredd seg til hele landet, og Peru har valgt å stenge grensene.
Det er lenge siden en ecuadoriansk president har hatt makten så lenge som Correa (selv om det bare er 3 år etter hva jeg har forstått). Nå sliter han: politiet, militæret, lærere, studenter, urfolksbevegelser og andre sosiale bevegelser er misfornøyde. Hans eget parti stemmer mot forslagene hans i kongressen noe som gjør at han nå vurdere å oppløse kongressen og styret landet selv fremtil det kan holdes nye valg. I flere aviser bruker de ordet diktator.
Det er nå erklært unntakstilstand, og jeg blir ikke overrasket om dette ender i statskupp. Presidenten er på politisykehuset og ettersom det er politiet som demonstrerer så spekuleres det i hvor trygt det egentlig er....
I morgen skulle jeg egentlig på klassetur, men jeg tviler sterkt på at det blir noe av. Uansett tror ikke jeg at jeg har spesielt lyst å dra noe sted. Synes det er helt greit å følge rådet om å holde meg innendørs. Vi har besøk av 6 tyskere som ble sendt hjem fra jobb og ble med hun ene de jobber med, som bor her, hjem til oss. Lurer på om de kommer seg noe sted i kveld... Den generelle oppfatningen i huset er at hvis alt er stengt og man må være inne så er det beste å gjøre å lage fest. Jeg for min del tror jeg skal være kjedelig å benytte tiden til å ta igjen litt tapt studietid..
Om situasjonen utvikler seg så skal jeg skrive nye blogginnlegg. Uansett så skal jeg poste oppdateringer på facebook. Tror som sagt at dette ikke er farlig så lenge man ikke blander seg inn i situasjonen. Helt ærlig så synes jeg det er litt spennende å være i et land som har erklært en ukes unntakstilstand. Vann kan jeg koke, og mat har jeg, men jeg må nok være kreativ å finne opp litt nye matretter for det er et merkelig sammensurium av matvarer jeg har....
Om noen har lyst å lese om dette fra ecuadorianske nyhetsbyrå så vet jeg at mange er stengt ned, men avisen eluniverso.com har oppdatert informasjon. Det står også mye på ecuador imidiato, men dette har ikke blitt oppdatert.
onsdag 22. september 2010
Jeg er blond, jeg er ikke.....
...engelsk - ikke le av meg om det er et ord jeg ikke husker
...tysk - hvorfor snakker alle tysk til meg i Ecuador - slutt! jeg skjønner ingenting!
...turist - ikke snakk engelsk til meg på butikken, aksenten din er nesten umulig å forstå uansett
...ute av stand til å lære et nytt språk - når jeg nettopp har sagt at jeg studerer ved et ecuadoriansk universitet, vær så snill å ikke bli overrasket eller imponert av at jeg snakker spansk, det er på en måte et ganske innlysende kriterium for å kunne studere her...
...utsyrt med en eksepsjonelt god hørsel - av og til når jeg sier "hæ" hadde det vært hyggelig om folk hadde hatt nok tillit til meg til at de hadde gjentatt ordet før de begynner med synonymer, eller enda verre - engelsk
...lam - det hjelper ikke å rulle ned vinduet på personbilen og rope "taxi taxi" - jeg er i like god stand til å bruke beina som enhver ecuadorianer
...interessert i å betale over dobbel pris for en taxi-tur - så ikke lat som om du er fornærmet når jeg pruter
...allvitende - selv om alle ecuadorianerne vet bredde- og lengdegradene til Quito (0,0), betyr ikke det at jeg kan Bergen sine
...fra Nordpolen - nei, du trenger faktisk ikke å forklare meg hvordan man spiser en agurk, jeg har sett de før, takk
...interessert i enhver ecuadorianer - hva tror du egentlig at du oppnår med å rope "hi! hi!" og lage kysselyder etter meg når jeg skynder meg til universitetet klokken syv om morgenen?
...fritt villt - selv om det er mørkt og mange mennesker så er det ikke greit å klå på meg nei. Pass deg, ellers får du plutselig en albu i øyet, lille mann!
...tysk - hvorfor snakker alle tysk til meg i Ecuador - slutt! jeg skjønner ingenting!
...turist - ikke snakk engelsk til meg på butikken, aksenten din er nesten umulig å forstå uansett
...ute av stand til å lære et nytt språk - når jeg nettopp har sagt at jeg studerer ved et ecuadoriansk universitet, vær så snill å ikke bli overrasket eller imponert av at jeg snakker spansk, det er på en måte et ganske innlysende kriterium for å kunne studere her...
...utsyrt med en eksepsjonelt god hørsel - av og til når jeg sier "hæ" hadde det vært hyggelig om folk hadde hatt nok tillit til meg til at de hadde gjentatt ordet før de begynner med synonymer, eller enda verre - engelsk
...lam - det hjelper ikke å rulle ned vinduet på personbilen og rope "taxi taxi" - jeg er i like god stand til å bruke beina som enhver ecuadorianer
...interessert i å betale over dobbel pris for en taxi-tur - så ikke lat som om du er fornærmet når jeg pruter
...allvitende - selv om alle ecuadorianerne vet bredde- og lengdegradene til Quito (0,0), betyr ikke det at jeg kan Bergen sine
...fra Nordpolen - nei, du trenger faktisk ikke å forklare meg hvordan man spiser en agurk, jeg har sett de før, takk
...interessert i enhver ecuadorianer - hva tror du egentlig at du oppnår med å rope "hi! hi!" og lage kysselyder etter meg når jeg skynder meg til universitetet klokken syv om morgenen?
...fritt villt - selv om det er mørkt og mange mennesker så er det ikke greit å klå på meg nei. Pass deg, ellers får du plutselig en albu i øyet, lille mann!
tirsdag 21. september 2010
Panic panic! slapp av - det ordner seg!
Så i dag var den store dagen: først fremføring av prosjektet om "la fiesta del señor del árbol", som talte 10% og så en prøve i kultur og utvikling som talte 20% på endelig karakter.
Gruppearbeidet før fremføringen kan neppe kalles et gruppearbeid. Hun ene kunne ikke den første tiden vi satt opp, men ingen ga beskjed til meg, så jeg dukket opp alene. Så fant de et nytt tidspunkt som ikke passet for meg, og da bare gjorde de arbeidet uten meg. Jeg fikk ikke en gang en kopi før samme dag som fremføringen (altså en uke senere). I går fikk jeg beskjed om å lage en power point med bilder og skrive om min personlige erfaring. Jeg skrev ca en side og når jeg kom på universitetet sa de andre at det der var egentlig ikke nødvendig fordi de hadde skrevet en del om hvordan gruppen i felleskap hadde opplevd feiringen. "Hva skal jeg gjøre da? Jeg føler ikke akkurat jeg har bidratt." "Vel, det er vel egentlig meg som har skrevet alt og de andre har kommet med kommentarer," sa hun som endret tidspunkt. "Du kan jo lese det du har skrevet under presentasjonen, men det er ikke noen vits i å ta det med i det skriftlige." Når vi begynte presentasjonen hadde hun pinadø sin egen power point også! Men jeg fikk vist min mens en av de andre snakket, og så tok de seg av alt det faglige, men jeg tok hele "hvordan opplevde vi dette"-delen. Det viste seg at folk syntes det jeg hadde å si var veldig interessant. De hadde liksom ikke tenkt over hvor spesielt det var for meg som aldri har vært på en katolsk messe og som ikke kjenner til andininsk urfolkskultur. Etter på kom "sjefejenten" bort til meg og sa: "jeg tror vi tar det med i den skriftlige delen likevel jeg". Så ordnet det seg likevel.
Så går jeg opp til neste fag, neste prøve.
Jeg viser foreleseren arket jeg har skrevet med oversettelser av nøkkelord som trolig ikke finnes i den lille lommeordboken min. Jeg hadde vært kjempeforsiktig og ikke skrevet noen spesielle begreper, slik at det kunne bli tatt for å være en stikkordsliste og ikke en ordliste. Etter foreleseren har skrevet to spørsmål på tavlen forlater han rommet og alle finner frem bøkene sine. Jeg blir helt forvirret og håper inderlig han skal komme inn og ta dem i det. Det skjer imidlertid ikke og jeg begynner å angre skikkelig på at jeg ikke tok med bøkene mine. Til slutt spør jeg hun bak meg om det er tillatt med hjelpemidler. "Jada, vi kan ha med alt vi vil av notater og bøker". Panikk, panikk, panikk!
Jeg løper fortvilet ned på kontoret til foreleseren. Han hadde visst sagt det når jeg spurte om tillatelse til å ta med en ordliste, men jeg var så begeistret over at det var lov at jeg ikke fikk med meg at pensumbøker også var tillatt. Jeg tagg og ba om å få ta prøven i morgen, men han sa: "ta det helt med ro, Veronika. Gå hjem, skriv prøver i ro og fred og lever den til meg klokken 9 i morgen tidlig."
Så nå har jeg kjøpt kaffe og har trolig en laaaang natt foran meg, for spørsmålene var kjempevanskelige!
Gruppearbeidet før fremføringen kan neppe kalles et gruppearbeid. Hun ene kunne ikke den første tiden vi satt opp, men ingen ga beskjed til meg, så jeg dukket opp alene. Så fant de et nytt tidspunkt som ikke passet for meg, og da bare gjorde de arbeidet uten meg. Jeg fikk ikke en gang en kopi før samme dag som fremføringen (altså en uke senere). I går fikk jeg beskjed om å lage en power point med bilder og skrive om min personlige erfaring. Jeg skrev ca en side og når jeg kom på universitetet sa de andre at det der var egentlig ikke nødvendig fordi de hadde skrevet en del om hvordan gruppen i felleskap hadde opplevd feiringen. "Hva skal jeg gjøre da? Jeg føler ikke akkurat jeg har bidratt." "Vel, det er vel egentlig meg som har skrevet alt og de andre har kommet med kommentarer," sa hun som endret tidspunkt. "Du kan jo lese det du har skrevet under presentasjonen, men det er ikke noen vits i å ta det med i det skriftlige." Når vi begynte presentasjonen hadde hun pinadø sin egen power point også! Men jeg fikk vist min mens en av de andre snakket, og så tok de seg av alt det faglige, men jeg tok hele "hvordan opplevde vi dette"-delen. Det viste seg at folk syntes det jeg hadde å si var veldig interessant. De hadde liksom ikke tenkt over hvor spesielt det var for meg som aldri har vært på en katolsk messe og som ikke kjenner til andininsk urfolkskultur. Etter på kom "sjefejenten" bort til meg og sa: "jeg tror vi tar det med i den skriftlige delen likevel jeg". Så ordnet det seg likevel.
Så går jeg opp til neste fag, neste prøve.
Jeg viser foreleseren arket jeg har skrevet med oversettelser av nøkkelord som trolig ikke finnes i den lille lommeordboken min. Jeg hadde vært kjempeforsiktig og ikke skrevet noen spesielle begreper, slik at det kunne bli tatt for å være en stikkordsliste og ikke en ordliste. Etter foreleseren har skrevet to spørsmål på tavlen forlater han rommet og alle finner frem bøkene sine. Jeg blir helt forvirret og håper inderlig han skal komme inn og ta dem i det. Det skjer imidlertid ikke og jeg begynner å angre skikkelig på at jeg ikke tok med bøkene mine. Til slutt spør jeg hun bak meg om det er tillatt med hjelpemidler. "Jada, vi kan ha med alt vi vil av notater og bøker". Panikk, panikk, panikk!
Jeg løper fortvilet ned på kontoret til foreleseren. Han hadde visst sagt det når jeg spurte om tillatelse til å ta med en ordliste, men jeg var så begeistret over at det var lov at jeg ikke fikk med meg at pensumbøker også var tillatt. Jeg tagg og ba om å få ta prøven i morgen, men han sa: "ta det helt med ro, Veronika. Gå hjem, skriv prøver i ro og fred og lever den til meg klokken 9 i morgen tidlig."
Så nå har jeg kjøpt kaffe og har trolig en laaaang natt foran meg, for spørsmålene var kjempevanskelige!
tirsdag 14. september 2010
Så feil kan man ta!
Da jeg valgte å studere på spansk visste jeg at det kom til å bli tøfft. Jeg valgte likevel å ta sjansen ettersom karakterene fra utvekslingssemesteret ikke blir stående på vitnemålet og man dermed bare trenger å stå. I tillegg så visste jeg etter erfaringen min fra Cuba at man kan bli bemerkelsesverdig fort ganske så mye bedre i et språk. Om jeg bare sto på språktesten og fikk studietillatelse, så kunne det alltids gå med noen uker der jeg ikke forsto så mye, og så heller lese tekstene på nytt igjen før eksamen.
Så feil kan man ta!
Første prøven hadde vi allerede 6. september, og den talte 10 poeng ut av 50. Altså 20%. Poengsystemet her fungerer slik at hver prøve eller aktivitet teller noen gitte poeng, og så samler man dem opp gjennom året. Får man full score på alt ender man med 50 poeng, for å stå må man ha 30. Det vil altså si at man må ha 60 % på hver test for å stå i faget, noe som tilsvarer en god C i Norge.
Til den første prøven hadde vi to artikler på ca 25 sider som pensum. Jeg leste dem først en gang med ordbok, så to ganger med markeringspenn, og så leste jeg over strekningene mine en gang eller to. Da burde man i teorien være ganske så godt forberedt. Og når man leser så mye, og har tre andre fag blir jo den logiske konsekvensen at man henger etter i dem. Men sånn må det jo bare bli. Hadde jeg bare stått... Istedet fikk jeg fire utav ti, når jeg trengte 6 for å stå. Da må jeg altså få 8 på den neste. Jeg trodde jeg hadde lest nok.
Så feil kan man ta!
I Norge betyr det å ta et fullt semester at universitetet anbefaler studentene å lese 8 timer dagen. Dette er derimot meget sjelden, og selv i eksamensperioden er de fleste ganske fornøyd om de har fått lest 6 effektive timer. Altså om vi har brukt 6 timer av dagen vår kun på å lese effektivt, ikke medregnet matpauser o.l. Og resten av året går det kanskje 6 timer fra vi kommer på universitetet til vi går hjem, og på den tiden har vi vært på forelesning, lunsjet i kantinen, lest på biblioteket, drukket kaffe på Kaos, og kanksje lest litt til.
Her er det en annen hverdag. For det første plasserer foreleserne obligatoriske klasseturer/ekskursjoner i helgene slik at vi ikke skal gå glipp av noen undervisning. Det vil si at, selv om det var kjempeinteressant, så ble ti timer av søndagen min brukt på studier denne uken - ikke medregnet den timen jeg var nødt å studere etter jeg kom hjem fra turen.
Mandagen, i går, begynte jeg med forelesninger fra 7-11 om morgenen. Så gikk jeg og handlet, laget lunsj, snakket med mamma på skype, og rundt to begynte jeg å lese. Jeg leste frem til klokken var 5. Da hadde jeg totalt studert i 7 timer. Så lagde jeg meg middag, og gikk tilbake til universitetet for å ha forelesning fra 18-20.
I dag sto jeg opp klokken 9, trente en halvtime yoga, spiste frokost, og begynte å lese klokken 10. Jeg este til klokken tre, med bare en halvtimes pause. 5 effektive timer. Så var det middag, før jeg måtte til universitetet klokken 16, for å gjøre en gruppeoppgave. Gruppen min hadde bestemt seg for å heller møte i morgen - uten å gi meg beskjed, så da leste jeg i parken frem til klokken 18, da neste forelesning begynte. Når jeg kom hjem nå klokken kvart over 8, har jeg altså brukt 9 fulle timer på studiene - og jeg har fremdeles 50 sider jeg bør lese før forelesning klokken 7 i morgen tidlig...
Jeg trodde at om man bare var effektiv i hverdagene kunne man få helgene ledig til å reise og oppleve dette fantastiske landet.
Så feil kan man ta!
Men for all del: jeg trives fremdeles i Ecuador, og ville ikke vært noe annet sted. Fagene er kjempeinteressante, jeg har møtt mange bra mennesker, og jeg har fremdeles troen på at ting vil roe seg når språkkunnskapene blir bedre. Nå har vi prøver eller innleveringer minst en gang i uken, så så veldig mye mer intensivt kan det nok ikke bli. Hvertfall ikke før de aller siste eksamene. Så med konstant arbeidsmengde MÅ jo antall arbeidstimer bli mindre etterhvert som jeg blir flinkere i spansk. Det er jeg bare nødt å tro på.
Så får vi se om jeg får rett denne gangen :)
Så feil kan man ta!
Første prøven hadde vi allerede 6. september, og den talte 10 poeng ut av 50. Altså 20%. Poengsystemet her fungerer slik at hver prøve eller aktivitet teller noen gitte poeng, og så samler man dem opp gjennom året. Får man full score på alt ender man med 50 poeng, for å stå må man ha 30. Det vil altså si at man må ha 60 % på hver test for å stå i faget, noe som tilsvarer en god C i Norge.
Til den første prøven hadde vi to artikler på ca 25 sider som pensum. Jeg leste dem først en gang med ordbok, så to ganger med markeringspenn, og så leste jeg over strekningene mine en gang eller to. Da burde man i teorien være ganske så godt forberedt. Og når man leser så mye, og har tre andre fag blir jo den logiske konsekvensen at man henger etter i dem. Men sånn må det jo bare bli. Hadde jeg bare stått... Istedet fikk jeg fire utav ti, når jeg trengte 6 for å stå. Da må jeg altså få 8 på den neste. Jeg trodde jeg hadde lest nok.
Så feil kan man ta!
I Norge betyr det å ta et fullt semester at universitetet anbefaler studentene å lese 8 timer dagen. Dette er derimot meget sjelden, og selv i eksamensperioden er de fleste ganske fornøyd om de har fått lest 6 effektive timer. Altså om vi har brukt 6 timer av dagen vår kun på å lese effektivt, ikke medregnet matpauser o.l. Og resten av året går det kanskje 6 timer fra vi kommer på universitetet til vi går hjem, og på den tiden har vi vært på forelesning, lunsjet i kantinen, lest på biblioteket, drukket kaffe på Kaos, og kanksje lest litt til.
Her er det en annen hverdag. For det første plasserer foreleserne obligatoriske klasseturer/ekskursjoner i helgene slik at vi ikke skal gå glipp av noen undervisning. Det vil si at, selv om det var kjempeinteressant, så ble ti timer av søndagen min brukt på studier denne uken - ikke medregnet den timen jeg var nødt å studere etter jeg kom hjem fra turen.
Mandagen, i går, begynte jeg med forelesninger fra 7-11 om morgenen. Så gikk jeg og handlet, laget lunsj, snakket med mamma på skype, og rundt to begynte jeg å lese. Jeg leste frem til klokken var 5. Da hadde jeg totalt studert i 7 timer. Så lagde jeg meg middag, og gikk tilbake til universitetet for å ha forelesning fra 18-20.
I dag sto jeg opp klokken 9, trente en halvtime yoga, spiste frokost, og begynte å lese klokken 10. Jeg este til klokken tre, med bare en halvtimes pause. 5 effektive timer. Så var det middag, før jeg måtte til universitetet klokken 16, for å gjøre en gruppeoppgave. Gruppen min hadde bestemt seg for å heller møte i morgen - uten å gi meg beskjed, så da leste jeg i parken frem til klokken 18, da neste forelesning begynte. Når jeg kom hjem nå klokken kvart over 8, har jeg altså brukt 9 fulle timer på studiene - og jeg har fremdeles 50 sider jeg bør lese før forelesning klokken 7 i morgen tidlig...
Jeg trodde at om man bare var effektiv i hverdagene kunne man få helgene ledig til å reise og oppleve dette fantastiske landet.
Så feil kan man ta!
Men for all del: jeg trives fremdeles i Ecuador, og ville ikke vært noe annet sted. Fagene er kjempeinteressante, jeg har møtt mange bra mennesker, og jeg har fremdeles troen på at ting vil roe seg når språkkunnskapene blir bedre. Nå har vi prøver eller innleveringer minst en gang i uken, så så veldig mye mer intensivt kan det nok ikke bli. Hvertfall ikke før de aller siste eksamene. Så med konstant arbeidsmengde MÅ jo antall arbeidstimer bli mindre etterhvert som jeg blir flinkere i spansk. Det er jeg bare nødt å tro på.
Så får vi se om jeg får rett denne gangen :)
søndag 12. september 2010
La fiesta del Señor del Árbol
I dag har jeg vært på min første skoletur (salida del campo) med faget "cultura y religiosidad andina" - ja, det er vel ikke nødvendig å oversette.. Dette er et nivå fem kurs, og det er mange som tar dette som valgfag, eller tilleggsfag. Dvs at for en gangs skyld er ikke flertallet under 20 år, og alle kjenner ikke alle. Det var altså et veldig godt utgangspunkt for å bli kjent med de jeg studerer med, og har oppdaget at mange i den klassen er utrolig hyggelige :)
Vi møttes på universitetet klokken 9. Klokken halv ni hadde jeg enda ikke dratt hjemmenifra, så jeg stresset av gårde med helt feil bekledning og uten solkrem, bare for å vente en halvtime til de siste kom. Ecuador er tydeligvis fremdeles Ecuador.
Vi busset en halvtime sørover, og kom til en liten landsby i Cotopaxi-regionen. I hele byen var jeg den eneste blonde. I Quito er mange ecuadorianere det vi ville kalt lys brun, nesten mørk blond, men i denne lille landsbyen hadde alle mørkebrunt/svart hår - og selvfølgelig også de i klassen min. Men jeg antar at som antropolog er det bare å bli vant til å være hun som ser litt rar ut og tufler nysgjerring rundt med et kamera og en skriveblokk.
Festen heter Señor del Árbol fordi urbefolkningen i århundrer har feiret åndene som bodde i ett spesielt tre. Når de katolske misjonærene kom, så utnyttet de det som allerede var av religion og bygget en kirke rundt treet, og la en "Señor" til navnet, så det ble mer kristelig. Alteret er fremdeles det originale treet, inni en glassboks og med Jesus hugget ut i stammen.
I dag begynte feiringen med katolsk messe. Vi sto i kirken lenge uten at det egentlig skjedde noe, så jeg gikk ut og så på livet. På plazaen utenfor kirken var det fullt liv: her solgte de mat, kandeliserte epler, sukkerspinn, gensre, luer osv, men ingen typiske turist ting (noe som ikke er så rart siden jeg var den eneste utlendingen). Det var også mini-4-hjulinger til leie, sykler, hoppeslott, karusell og bordfotball (om det er det det heter).
Folk begynte å strømme til kirken, så jeg gikk inn igjen. Det ble stappfullt, og folk sto ut døren og ned trappen. Etter en halvtime var det klaustrofobisk nok, og jeg hadde hørt nok på prekenen. Det irriterer meg litt når det første han sier er at Gud ikke tillater at man bytter religion, og så begynner å rakke ned på protestanter som visst bare er religiøse når det passer dem. Jeg synes det er utrolig arrogant å påstå at man kjenner til den eneste sannheten, og direkte frekt å snakke om forbud mot konvertering etter den historien den katolske kirken har som misjonærer. Det var også ubehagelig når folk begynte å delta og rope ave maria og jeg vet ikke hva. Og selvfølgelig kunne alle sangene.
Så nok en gang forlot jeg kirken, og tenkte at det sikkert er mye annet interessant å studere her, og snart skulle det jo være prosesjon. Så jeg brukte tiden til å bli kjent med folk...
Det ble aldri noe av prosesjonen, eller kanskje den var når vi var inne i kirken etterpå. Da gikk nemlig mange opp for å tenne lys foran alteret, eller rulle barna sine under det. Ja, de hjorde faktisk det. Det var et par voksne som gjorde det også, men det var helst gamle urfolkskvinner. Nesten alle rullet barna sine. Ifølge presten var det forde alteret var hellig og de ville være nært det, men foreleseren har fortalt at det er en eldgammel tradisjon som tilber treets røtter.
Noe annet interessant vi la merke til var at munkene tok 5 dollar per person for å registrere dem i bøkene sine.
Mens vi sto og så på alt dette kom presten (faderen, er det det det heter i katolisismen? - wow 3X "det") ut med hellig vann og begynte å velsigne alle dem som kom strømmende til. Jeg følte jeg sto alt for nærmt, og det ble veldig ubehagelig. Hadde jeg ikke vært innesperret ville jeg sneket meg bort for å ta bilder.
Etter dette gikk vi å spiste. Jeg spiste stekt banan, og maiskake med ost i. Fascinerende og godt.
Derretter så vi på en konsert en stund, og så hadde vi tenkt å gå og se på tyrefekting men endte opp i kirken igjen. En av kirketjenerne åpnet en liten dør for oss og vi gikk opp verdens trangeste og bratteste trapp. Det var stein på alle sider, nesten ikke noe lys, og så vidt skuldrene mine fikk plass mellom veggene. Trappen endte i klokketårnet, noe som var ganske kult.
Jeg trodde det vi fremdeles hadde god tid til å intervjue folk, men de siste timene skulle vi visst bruke på å kjøre et sted å spise lunsj - så ble det visst litt halvveis det arbeidet her.
Det siste vi så før vi dro var et utendørs alter av stein der folk stappet ull inn i sprekkene for å øke dyrenes ullproduksjon, eller noe sånt noe.
Alt i alt var det en ganske interessant dag, og om jeg var fascinert av synkretisme før, så er jeg det hvertfall nå!
Vi møttes på universitetet klokken 9. Klokken halv ni hadde jeg enda ikke dratt hjemmenifra, så jeg stresset av gårde med helt feil bekledning og uten solkrem, bare for å vente en halvtime til de siste kom. Ecuador er tydeligvis fremdeles Ecuador.
Vi busset en halvtime sørover, og kom til en liten landsby i Cotopaxi-regionen. I hele byen var jeg den eneste blonde. I Quito er mange ecuadorianere det vi ville kalt lys brun, nesten mørk blond, men i denne lille landsbyen hadde alle mørkebrunt/svart hår - og selvfølgelig også de i klassen min. Men jeg antar at som antropolog er det bare å bli vant til å være hun som ser litt rar ut og tufler nysgjerring rundt med et kamera og en skriveblokk.
Festen heter Señor del Árbol fordi urbefolkningen i århundrer har feiret åndene som bodde i ett spesielt tre. Når de katolske misjonærene kom, så utnyttet de det som allerede var av religion og bygget en kirke rundt treet, og la en "Señor" til navnet, så det ble mer kristelig. Alteret er fremdeles det originale treet, inni en glassboks og med Jesus hugget ut i stammen.
I dag begynte feiringen med katolsk messe. Vi sto i kirken lenge uten at det egentlig skjedde noe, så jeg gikk ut og så på livet. På plazaen utenfor kirken var det fullt liv: her solgte de mat, kandeliserte epler, sukkerspinn, gensre, luer osv, men ingen typiske turist ting (noe som ikke er så rart siden jeg var den eneste utlendingen). Det var også mini-4-hjulinger til leie, sykler, hoppeslott, karusell og bordfotball (om det er det det heter).
Folk begynte å strømme til kirken, så jeg gikk inn igjen. Det ble stappfullt, og folk sto ut døren og ned trappen. Etter en halvtime var det klaustrofobisk nok, og jeg hadde hørt nok på prekenen. Det irriterer meg litt når det første han sier er at Gud ikke tillater at man bytter religion, og så begynner å rakke ned på protestanter som visst bare er religiøse når det passer dem. Jeg synes det er utrolig arrogant å påstå at man kjenner til den eneste sannheten, og direkte frekt å snakke om forbud mot konvertering etter den historien den katolske kirken har som misjonærer. Det var også ubehagelig når folk begynte å delta og rope ave maria og jeg vet ikke hva. Og selvfølgelig kunne alle sangene.
Så nok en gang forlot jeg kirken, og tenkte at det sikkert er mye annet interessant å studere her, og snart skulle det jo være prosesjon. Så jeg brukte tiden til å bli kjent med folk...
Det ble aldri noe av prosesjonen, eller kanskje den var når vi var inne i kirken etterpå. Da gikk nemlig mange opp for å tenne lys foran alteret, eller rulle barna sine under det. Ja, de hjorde faktisk det. Det var et par voksne som gjorde det også, men det var helst gamle urfolkskvinner. Nesten alle rullet barna sine. Ifølge presten var det forde alteret var hellig og de ville være nært det, men foreleseren har fortalt at det er en eldgammel tradisjon som tilber treets røtter.
Noe annet interessant vi la merke til var at munkene tok 5 dollar per person for å registrere dem i bøkene sine.
Mens vi sto og så på alt dette kom presten (faderen, er det det det heter i katolisismen? - wow 3X "det") ut med hellig vann og begynte å velsigne alle dem som kom strømmende til. Jeg følte jeg sto alt for nærmt, og det ble veldig ubehagelig. Hadde jeg ikke vært innesperret ville jeg sneket meg bort for å ta bilder.
Etter dette gikk vi å spiste. Jeg spiste stekt banan, og maiskake med ost i. Fascinerende og godt.
Derretter så vi på en konsert en stund, og så hadde vi tenkt å gå og se på tyrefekting men endte opp i kirken igjen. En av kirketjenerne åpnet en liten dør for oss og vi gikk opp verdens trangeste og bratteste trapp. Det var stein på alle sider, nesten ikke noe lys, og så vidt skuldrene mine fikk plass mellom veggene. Trappen endte i klokketårnet, noe som var ganske kult.
Jeg trodde det vi fremdeles hadde god tid til å intervjue folk, men de siste timene skulle vi visst bruke på å kjøre et sted å spise lunsj - så ble det visst litt halvveis det arbeidet her.
Det siste vi så før vi dro var et utendørs alter av stein der folk stappet ull inn i sprekkene for å øke dyrenes ullproduksjon, eller noe sånt noe.
Alt i alt var det en ganske interessant dag, og om jeg var fascinert av synkretisme før, så er jeg det hvertfall nå!
fredag 10. september 2010
Et meget godt valg
Ti enkle grunner til at jeg er kjempefornøyd med å ha flyttet fra vertsfamilien min. De enkleste ting man tar for gitt kan plutselig virke som en utolig luksus. Og hvem hadde egentlig trodd at å flytte fra et stort hus med hushjelp til en liten skukje med bølgeblikktak skulle føles som en oppdatering? Her er i allefall noen av grunnene til at jeg for tiden er meget lykkelig og fornøyd med livet mitt i Quito :)
1) Huset mitt er nå rotete nok til at det føles beboelig
2) Jeg vet alltid hva som finnes i huset og hvor det er
3) Ved å handle min egen mat så unngår jeg minst 2dl sukker om dagen
4) Ingen kommer inn på rommet mitt uten at jeg har invitert dem
5) Ingen trekker fra gardinene mens jeg er i dusjen, så jeg får en ubehagelig overraskelse når jeg kommer ut i bare håndkle
6) Å stå i solen og vaske klær for hånd på en skuresten er egentlig ganske koselig
7) Det er ikke forsent å ombestemme seg for hva man vil ha til frokost før man har tatt det første tygget av skiven
8) Det finnes rødvin i huset
9) Jeg kan spise måltidene mine med venner, hjemme eller ute - om jeg vil, når jeg vil
10) Jeg slipper å vekke en hel familie (som sover med dørene åpne) når jeg kommer hjem klokken 3 om natten
1) Huset mitt er nå rotete nok til at det føles beboelig
2) Jeg vet alltid hva som finnes i huset og hvor det er
3) Ved å handle min egen mat så unngår jeg minst 2dl sukker om dagen
4) Ingen kommer inn på rommet mitt uten at jeg har invitert dem
5) Ingen trekker fra gardinene mens jeg er i dusjen, så jeg får en ubehagelig overraskelse når jeg kommer ut i bare håndkle
6) Å stå i solen og vaske klær for hånd på en skuresten er egentlig ganske koselig
7) Det er ikke forsent å ombestemme seg for hva man vil ha til frokost før man har tatt det første tygget av skiven
8) Det finnes rødvin i huset
9) Jeg kan spise måltidene mine med venner, hjemme eller ute - om jeg vil, når jeg vil
10) Jeg slipper å vekke en hel familie (som sover med dørene åpne) når jeg kommer hjem klokken 3 om natten
onsdag 8. september 2010
mandag 6. september 2010
Første prøve
I dag hadde jeg min første prøve i Prosesos sociales y politicos en AL. Den teller ti poeng - altså 20 %. Var kjemperart å ha prøve igjen! Vi brukte våre egne blokker som skrivepapir og var ingen kontroll over hvor vi hadde mobiler og diverse. Snakk om lett å jukse! Men jeg var flink pike...
Foreleseren skrev opp to spørsmål på tavlen som vi skulle svare på. Beskriv "et-eller-annet-ord-som-ikke-engang-finnes-i-ordboken-min" i kolonitiden. HJELP! Jeg fikk heldigvis en forklaring som var lett forståelig - sosialt hierarki. Så da gikk det ikke så ille på prøven likevel.
Men jeg er helt utslitt, og hvis det er noe som ikke frister nå, så er det å begynne på innleveringen til i morgen...
Welcome to the real world!
Foreleseren skrev opp to spørsmål på tavlen som vi skulle svare på. Beskriv "et-eller-annet-ord-som-ikke-engang-finnes-i-ordboken-min" i kolonitiden. HJELP! Jeg fikk heldigvis en forklaring som var lett forståelig - sosialt hierarki. Så da gikk det ikke så ille på prøven likevel.
Men jeg er helt utslitt, og hvis det er noe som ikke frister nå, så er det å begynne på innleveringen til i morgen...
Welcome to the real world!
lørdag 4. september 2010
Bursdag :)
Nå er jeg 22, og har for første gang feiret bursdag uten familien min. Men det gikk fint det også :)
Bursdagsfeiringen startet vi på onsdag, med ladies night - som alltid, på Bungalow 6. Jeg hadde jo bursdag i norsk tidssone, så det var jo bare rett og rimelig å begynne å feire.
På torsdag lagde jeg meg god frokost, og åpnet pakke fra mamma og pappa: 9 sjokolader, to poser doc, en IFA og Vegas. Koste meg veldig den morgenen :)
Jeg hadde invitert til bursdags/innflytnings/ponchofest på takterassen klokken halv 8, men klokken ble nesten 9 før noen kom. Var litt bekymret der en stund, men så kom folk i store puljer, og det ble en bra fest likevel.
Anna hadde invitert en del jeg egentlig ikke kjenne, møtte noen av dem på Bungalow og det var en skremmende gjeng. Hun ene var 19 år fra USA, foreldrene var fra Ecuador, så når hun hadde fått seg en kjæreste som solgte dop, tok jomfrudommen hennes, gjorde henne gravid, ga henne klamydia og gonnore, så sendte de henne til onkelen i Quito. Klokken før 11 spydde hun utover alt og måtte sendes hjem. Veldig glad når ikke hun dukket opp på festen min, for å si det sånn.
Det kom bare folk jeg allerede regner som vennene mine, eller som jeg har tenkt at jeg bør bli venner med, og det var ingen jeg egentlig savnet. Så det var veldig vellykket!
Jeg fikk også fine gaver: et smykke som bringer lykke, en pengepung med navnet mitt på, en flaske vin, en knallrød poncho og en hullemaskin (som jeg virkelig trengte). Og så fikk jeg kake med lys på :)
Desverre mente alle at siden jeg hadde bursdag måtte jeg prøve alle mulige rare drinker de lagde, bl.a en blanding av øl og vin som utrolig nok smakte godt, og dagen i går ble brukt til å se ørten filmer, og tufle rundt i pysj og ny poncho.
På mandag har jeg min første prøve, som teller sånn 15% i det faget, og på tirsdag har jeg innlevering, så nå er det slutt på feiring og på tide å bli seriøs igjen.
Bursdagsfeiringen startet vi på onsdag, med ladies night - som alltid, på Bungalow 6. Jeg hadde jo bursdag i norsk tidssone, så det var jo bare rett og rimelig å begynne å feire.
På torsdag lagde jeg meg god frokost, og åpnet pakke fra mamma og pappa: 9 sjokolader, to poser doc, en IFA og Vegas. Koste meg veldig den morgenen :)
Jeg hadde invitert til bursdags/innflytnings/ponchofest på takterassen klokken halv 8, men klokken ble nesten 9 før noen kom. Var litt bekymret der en stund, men så kom folk i store puljer, og det ble en bra fest likevel.
Anna hadde invitert en del jeg egentlig ikke kjenne, møtte noen av dem på Bungalow og det var en skremmende gjeng. Hun ene var 19 år fra USA, foreldrene var fra Ecuador, så når hun hadde fått seg en kjæreste som solgte dop, tok jomfrudommen hennes, gjorde henne gravid, ga henne klamydia og gonnore, så sendte de henne til onkelen i Quito. Klokken før 11 spydde hun utover alt og måtte sendes hjem. Veldig glad når ikke hun dukket opp på festen min, for å si det sånn.
Det kom bare folk jeg allerede regner som vennene mine, eller som jeg har tenkt at jeg bør bli venner med, og det var ingen jeg egentlig savnet. Så det var veldig vellykket!
Jeg fikk også fine gaver: et smykke som bringer lykke, en pengepung med navnet mitt på, en flaske vin, en knallrød poncho og en hullemaskin (som jeg virkelig trengte). Og så fikk jeg kake med lys på :)
Desverre mente alle at siden jeg hadde bursdag måtte jeg prøve alle mulige rare drinker de lagde, bl.a en blanding av øl og vin som utrolig nok smakte godt, og dagen i går ble brukt til å se ørten filmer, og tufle rundt i pysj og ny poncho.
På mandag har jeg min første prøve, som teller sånn 15% i det faget, og på tirsdag har jeg innlevering, så nå er det slutt på feiring og på tide å bli seriøs igjen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)