Endelig ut i den store verden igjen!

Det er nå et år siden jeg var i Ecuador, og på den tiden har mye skjedd i livet mitt, og jeg er stort sett fornøyd med tilverelsen. Likevel er det virkelig ingenting som kan måle seg med den ekstreme lykkerusen man får av å reise. Se fantastiske steder, gjøre helt uventede ting. Møte spennende mennesker og virkelig gi slipp på alle hverdagens bekymringer!

Jeg har nå vært i Tyskland i to uker, eller akkurat nå er jeg faktisk i Salzburg, og hadde egentlig ikke tenkt å skrive noen blogg. Men i dag vandret jeg oppover et fjell til et slott og der i skogen møtte jeg en 73 år gammel dame som virkelig hadde reist verden rundt flere ganger. Hun var helt sjokkert over at jeg ikke skrev ned opplevelsene mine. Jeg svarte at jeg bare roter vekk notater, og kom så på at en reisedagbok på internett forsvinner ikke. Så da bestemte jeg meg for å ta opp igjen bloggskrivingen.

Siden det har gått to uker blir det ikke noen detaljert blogg, og egentlig skriver jeg jo nå mest for at jeg selv ikke skal glemme - så kan kanskje andre ha glede av det i samme slengen. Skal prøve å få lagt ut noen bilder når jeg kommer hjem - har selvfølgelig klart å glemme kabelen.

Når jeg dro fra Norge var planen min å besøke tre venninner, en uke hos hver. Desverre (eller heldigvis) viste det seg at ingen hadde tid til å ha besøk en hel uke, og hun tredje har jeg egentlig hørt fint lite fra... Det resulterte i at ferien ble en helt annen enn jeg hadde forestilt meg, og ettersom jeg nå reiser alene istedet for å være hos venner som jobber og studerer så går det heller dårlig med å komme seg gjennom de mange pensumbøkene jeg har tatt med.

Først dro jeg til Munchen. En utrolig koselig by, og Englischer Garten er virkelig nydelig. Jeg tenkte første dagen at jeg fint kunne flyttet dit, emn det tok ikke lange tiden før jeg ble enig med meg selv om at jeg aldri vil passe inn i livet i en storby. Siden jeg aldri klarer å høre på min kloke mor så gikk jeg i flate dårlige sommersko istedet for mine flunka nye limegrønne (stygge) joggesko. Det resulterte i senebetennelse i ankelen, og en støttebandasje som nettopp har kommet av. Men man kan ikke la sånne bagateller ødelegge ferien, kan man vel? Så jeg fortsatte å trakke rundt, i stygge turistsko vel og merke, og fikk sett museer, gallerier, slott, hager, parker og alt mulig av fantastiske bygninger. Men etter noen dager var det på tide å dra videre. Så lørdagen dro jeg til Augsburg, en kjempesøt liten by, spiste lunsj der, og dro videre til Stuttgart. Hadde en merkelig kveld på et hostell der ingen snakket engelsk, og tuflet timesvis rundt i en søndagsstengt by dagen etterpå. Fikk sett et kult kunstgalleri og spist tidenes største kake da :)

Fra Stuttgart dro jeg til Ludvigshafen for å treffe en venninne jeg ble kjent med i Ecuador. Hadde kjempesommerfugler i magen jeg gledet meg sånn! Og vi hadde det fantastisk hyggelig. Når hun var opptatt spillte jeg wee med hennes fantastiske lillebror eller pugget gloser med moren hennes som snakket omtrent like dårlig engelsk som jeg snakker tysk. Vi dro og spilte sjakk og minigolf i Mannheim, så på slottet i Heidelberg, var på I-Max og lekte tarzan i en skog i Speyer og dro på sykkeltur til en liten innsjø for å bade. Jeg var kjempegiret når jeg dro derfra. Trist å dra fra disse utrolige menneskene, men jeg hadde fått smaken på reisetilværelsen og begynt å kaste alle bekymringer og virkelig leve i øyeblikket, og var klar for MER!

Den dagen jeg dro fra venninnen min var den sykeste togdagen jeg har vært borti. Jeg dro Frankental-Mannheim-Frankfurt-Wurzberg-Steinach-Rothenburg ob der tauber på 5 timer! Følte at alt jeg gjorde var å løpe fra tog til tog. Men det var så verdt det. Rothenburg er tidenes søteste by. Den har rundt 11000 innbyggere, og er en av de best ivaretatte historiske byene i Tyskland. Den 2,5km lange bymuren er fremdeles inntakt, og innenfor dem er det kun tradisjonelle hus. Sent om kvelden eller tidlig om morgenen før busslass med turister velter inn er den det absolutt nydeligste jeg noengang har sett! Snakk om å leve historien! Jeg var på et kjempeinteressant middelaldersk kriminalmuseum, og for å nulle ut kvalmen tok jeg meg en høstrunde i jule-himmelen: butikken til Käthe Wohlfahrt. Brukte over 1000 kroner i den butikken og er nå livredd det skal bli ødelangt før jeg kommer meg trygt hjem om en uke. Det var virkelig en hel juleverden, lys overalt og et uant tall rom som hver hadde sitt spesifikke tema (f.eks var det ett rom med sølvfargete julekuler, et annet mer røde, og et helt rom med engler). Bare den butikken hadde vært verd den sinnsyke togturen, og så kom den fantastiske byen som en ekstrem bonus.

Fra Rothenburg dro jeg til Regensburg (4 tog denne gangen). Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli så lenge men endte med å bli tre netter og få meg en dagstur til oktoberfest! Jeg har enda ikke blitt normal etter de tre dagene der, og vet ikke helt hvordan jeg skal begynne å beskrive det. Møtte så mange ekstremt spesielle men åpne og vennlige mennesker at jeg gikk stort sett rundt og lo med dem (men desverre også av og til av dem) tre dager i strekk. Det eneste jeg fikk sett av serverdigheter i Regensburk var Walhalla, et hyllesmonument for døde tyskere som er bygget omtrent som Akropolis. Båtturen dit var også knall. Jeg satt på dekk i solen og drakk øl med en meksikaner og hadde det rett og slett meget fint.

Og oktoberfest er jo virkelig et kapittel altså. Den følelsen å komme inn i de enorme ølteltene der det går damer i dirndl som bærer opp til 10 liter øl, og menn i lederhosen som selger king-size-brezel eller servere tradisjonell mat. dekorasjonene, stemningen og orkesteret toppet det. Allerede her hadde jeg lyst å hoppe opp og ned. Men så var det jo tivoli i tillegg! Var et par pysete gutter jeg dro med men jeg klarte nå og overtale dem til å bli med på rundt ti karuseller og berg-og-dalbaner. Vi var i Munchen rundt 8 timer og jeg kom aldri ned fra min begeistrete sky og den ekstreme følelsen av å kunne klare alt og at ingenting betyr noe, alt ordner seg. Faktisk har ikke den følelsen gitt seg enda - to dager senere. Tror aldri jeg kan dra på oktoberfest igjen for ingenting kan noensinde bli så bra!

I går var jeg i Passau - som var helt ekstremt på sin egen måte. Bodde på toppen av tidenes lengste og bratteste bakke (dere som kjenner meg vet at når jeg sier jeg aldri har gått en så ekstrem bakke så sier det litt) og i tilleg var det ingen heis til rommet mitt i 6. etg!

Nå er jeg i Salzburg som sagt, og internett-tiden min har løpt ut. Så nå får jeg løpe å skifte og så skal jeg se om jeg klarer å finne han ene jeg var på oktoberfest med som tilfeldigvis også skulle hit. I morgen satser jeg på en dagstur i Alpene :)

Elsker livet mitt akkurat nå!