Det man aldri får vite

Jeg fikk høre denne historien og synes den er interessant nok til at den bør viderefortelles, men ikke tro at jeg er noen nyhetsjournalist. Har ikke gjort noe for å sjekke fakta og stoler helt på den som fortalte. Men det virker som om det er den eneste måten å få fatt i nyheter fra avsidesliggende steder i Latin-Amerika. Ikke engang til Quito har dette nådd frem, og det er en tragedie spør du meg.

En av de tyske damen jeg bor med holder på å skrive masteroppgaven sin om bevaring av regnskogen. Hun jobber hovedsakelig med en liten landsby på grensen til Peru. De eneste måtene å komme til landsbyen er å fly i en time, eller reise fire dager ned elven med kano. Folket heter Záparo. Blant disse er den én mann som ønsker å ta universitetsutdannelse, og ingen i landsbyen har noen som helst forståelse for dette (de fleste kan ikke engang skrive og lese). De forstår ikke at uten hans intellekt så hadde det ikke vært noen kamp for å beholde landområdene deres. Shell legger nemlig stort press på dem og ønsker å kjøpe land til oljeutvinning.

Naboene deres, Shuar, har solgt en så stor del av landområdene sine, at de nå møter store problemer. Løsningen deres var for ca to uker siden å angripe Záparo for å overta jorden deres. Desverre er ikke denne historien unik, og spesielt i vesten hører man lite om denne konsekvensen av oljeutvinning i Amazonas.

Tre ble drept og rundt 20 sårede i angrepet. En fikk nesten hodet kappet av. Som kanksje noen av dere vet er det nemlig Shuar den kulturen som kapper hodet av fiendene sine for så å rituelt krympe dem (tzantza). På den måten overtar de energien til fienden og har et krigstrofé. Før jeg kom til Ecuador trodde jeg dette var en eldgammel praksis utryddet for lengst, men dette skjedde altså for bare to uker siden.

Blodhevn er heller ikke uvanlig. Heldigvis varslet den utdannede mannen politiet om hva som var i ferd med å skje. Záparo hadde tatt en fange fra Shuar og holdt på å drepe denne på sitt eget tradisjonelle vis: der man først kapper av ørene og så bit for bit etter det, så vidt jeg forsto. Politiet fikk heldigvis reddet mannen. Han ble skamfert, men ikke drept. Ifølge hun som fortalte historien hadde denne hendelsen utløst nok en krig mellom de to folkene om det ikke hadde vært for politiets innblanding.

For meg viser denne historien tydelig tre ting:
Oljeselskaper er enda mer kyniske enn man ønsker å tro, og har trodd, og konsekvensene strekker langt lengre enn tap av planter som potensielt kanskje kan brukes til å lage medisiner en gang i fremtiden
Hva som skjer med mennesker som "ingen" har hørt om eller har noen relasjon til har ingen nyhetsverdi (dette er ikke noen nordmann i Thailand som kunne vært nabo til noen jeg kjenner sin onkel om han ikke hadde flyttet for ti år siden....)
Utdannelse kan redde liv på flere måter enn å hjelpe folk ut av fattigdom