Vi dro hjemmefra klokken litt før halv 7 fredag morgen, og nådde akkurat 7-bussen til Tena. Anna sov hele veien mens jeg fascinert stirret ut av vinduet. Ecuador er et nydelig land, og jeg vet ærlig talt ikke om det er paramoen eller de grønne skogene som imponerer meg mest. Den utrolige diversiteten som finnes her gjør at det aldri er mer enn 5 timer med buss til en helt ny verden.
Vi ankom Tena rundt halv ett. Sultne og trøtte, og ikke helt klart for stekende sol og enormt høy luftfuktighet. Jeg syntes alt var spennende og var egentlig glad for å føle ordentlig varme, mens Anna som var syk stakkers var et meget grettent reisefølge. Vi hadde flaks og fikk billetter til en buss som gikk 15 min senere til Puerto Barantilla, ved Rio Arajuno. Vi ringte Liana Lodge og sa vi var på vei og kom til å trenge transport om et par timer. Bussen var som ellers i Ecuador stappfull, og det var en liten jente som sov på meg hele veien. Vi fant stoppet vårt fint etter en meget klam og klaustrofobisk busstur. Det første vi så på vei ned mot elven der kano-taxien skulle møte oss var en blå morpho (en sommerfugl for dere som ikke har lest Mengele Zoo). Den var helt ubeskrivelig fin der den flakset rundt i lysende neonblått og var nesten like stor som hånden min. Nydelig! Så hørte vi noen rasling i buskene og Anna som ikke hadde sett at det bare var høns ble livredd. Jeg holdt på å le meg i hjel. Det må sies at det er jeg som har vært bekymret for å dra inn i jungelen, men hun som er redd for høns og ikke får sove av frykt for skorpioner. Når alt kom til alt, så synes jeg ikke jungelen var skummel i det hele tatt.
Vi kommer ned til elvebredden og der sitter rundt ti kvinner og barna deres. Ingen sier noe til oss selv om vi sa hei, og det føles ganske ukomfortabelt. Utsikten er derimot så spektakulær at jeg glemmer dem helt. Sakteflytende elv med tett jungel helt ned til bredden. Det var virkelig akkurat slik som man har sett på bilder fra Amazonas.
Så kom kanoen vår. Jeg storkoste meg og tok bilder som en gal. Kunne ikke helt fatte at jeg faktisk satt i en kano på en elv i Amazonas! Kanoen var motordrevet så etter rundt fem minutter var vi fremme ved hotellet. Det ble vi plassert i noen stoler med dyreutskjæringer og fikk servert velkomstdrinker og popcorn. Noe mer mat var det dessverre ikke mulig å få fatt i. Hun fortalte oss at den organisasjonen som driver hotellet også driver et rescue center for dyr, så vi bestemte oss for å utnytte dagen og besøke amaZOOnico. Her tar de inn dyr som politiet har beslaglagt eller som eierne ikke vil ha mer. I hovedssak har de papegøyer, aper og kattedyr. Dersom dyrene ser ut til å kunne klare seg i det fri får de gå løs med blir fremdeles foret (regner med dette ikke gjaldt jaguarene og anakondaene) og om alt går bra så blir de fraktet inn i et tilhørende område med beskyttet skog. Det var kjempefascinerende å gå der og se på apene både på inn- og utsiden av burene.
På vei bort dit møtte vi Cloyce, Brynn og Beth som var på vei hjem etter en lang tut i jungelen. Og ja forresten så hadde de på hotellet bare pekt ut stien for oss, så meg og Anna gikk faktisk 30 min alene i jungelen. Vi var litt halvskremt i begynnelsen, men så var det bare kjempegøy! Var litt ekkelt etter å ha vært i AmaZOOnico for de hadde et 4 kvadratmeter bur der det bor en 1,5m anakonda og vi kunne ikke se den. Hva finnes da i skogen?
Når vi kom tilbake til hotellet var tingene tatt opp til hytten der de tre andre bodde. Det var en bambushytte med 6 senger og ingen myggnetting. Så mye for at det sto på nettstedet at det var unødvendig å ta med seg! Men det gikk bra. Jeg har bare ti insektbitt eller noe. Etter vi hadde dusjet og myggsprayet oss gikk vi ned i baren, la oss i hver vår hengekøye og hørte på jungelen mens vi drakk caipirinas i stearinlyset (det var en eco-lodge uten elektrisitet vi bodde på). Klokken 7 var det endelig middag, og før ni var vi alle i seng. Jeg våknet flere ganger av at katten kom opp i sengen min. Men heller den enn skorpionene tenkte jeg.
Dagen etterpå flyttet vi til ett billigere sted litt lenger opp elven. De tre amerikanerne ville til AmaZOOnico, og Anna ville sove. Hotellet var ikke forberedt på at vi ville på turer så de hadde sendt guidene hjem. Jeg ble derfor med tilbake til rescue senteret. Det var vel verd det, for vi fikk se et sjeldent vilt lite dyr som kom løpende over stien. Det var visst i bjørnefamilien sa hun, men det var like lite som en katt.
Etter lunsj dro vi til et museum der vi fikk se hvordan de lokale jakter. Det mest fascinerende var hvordan de lagde en felle av en moderne rifle slik at jegeren slapp å sitte i skogen å vente. De hadde også mange feller som fanget fugler og dyr levende.
Deretter skulle vi liksom bygge en tradisjonell flåte, men det endte opp med at guiden snørte stokkene sammen mens vi slang oss i line ut i elven. Jeg var litt skeptisk til å gå på flåten da jeg så at det aulte med termitter på den, men vi bare skylte dem av. Verre var maurene som svei noe inn i hålo. Samme type som stakk meg på Cuba tror jeg. De lignet hvertfall veldig og var like plagsomme. Vi endte dermed opp med å svømme mesteparten av veien. Jeg er glad jeg flyter godt for noen steder måtte vi ligge helt strak for å ikke slå knærne nedi. Elven var forresten helt trygg da det fiskes med dynamitt så bortimot alt liv er utryddet.
Når vi kom tilbake begynte vi å slenge oss i vannet med et tau som hang der. Til vår pinlige erfaring er dessverre ikke vestlige byjenter sterke nok til denne leken og hver gang all vekten falt på tauet så glapp vi og falt i vannet. Jeg hylte like mye hver gang noe som resulterte i at jeg svelget litt mer elvevann enn jeg sikkert hadde godt av.
Om kvelden satt vi å spilte kort med to brødre på 17 og 14. Han eldste fortalte oss mange utrolige historier. I gamle tider bodde det en tiger i jungelen som brøt seg inn i husene og spiste hele landsbyer. Ved verdens ende, når vannet stiger nesten helt til himmelen og dem som tror på Gud får komme til hans rike da vil alle fortidens demoner, inkludert denne tigeren, komme tilbake og spise dem som ikke tror på Gud.
Han fortalte også at han bare går på skole om lørdagene, og resten av uken jobber han. Men skolen er bare en gang i uken, og han har vært flink for han er nå på nivå 4 (av 6) mens storebroren har måttet gå om igjen og fremdeles bare er på nivå 3. Han liker skolen men engelskundervisningen er svært dårlig fordi engelsklæreren nesten ikke kan språket han lærer vekk. Han vil også fortsette å jobbe fordi han synes foreldre har gjort så mye for han, og han gjerne vil kunne kjøpe seg en egen mobil (dette har han klart) og andre ting. De har internett i landsbyen. I uken bor han på hotellet der han jobber, og det er 1,5t med kano og bil derfra til skolen. Det var en smart gutt som visste ganske så mye om den store vide verden. Når han er ferdig med skolen vil han på universitetet og studere økoturisme.
Han regner med at han har er klar for å gifte seg om rundt et år og da vil han ta en kone som er 14 eller 15. Det ville vært ideelt, men samtidig vil han gjerne ta en utdannelse først. Og så må han spare penger, for han kan risikere å måtte invitere over 200 gjester og det vil koste minst 1500 dollar. Han har 10 søsken fra 22 til 1mnd, og kunne ikke forstå hvorfor mine foreldre bare ville ha to barn. For Kichwa-folket er det helt vanlig med 16 barn.
(Jeg må også få kommentere at det var kjempegøy å leke antropolog, men det er vanskelig å vite hvor mye man kan spørre om, og balansere hvordan få noen interessante historier uten å høres ut som at man sier "hei du eksotiske jungelgutt, fortell meg om din helt vanvittige hverdag". Men jeg tror det gikk ganske bra. Jeg unnskyldte alle spørsmålene mine og han svarte at han likte å fortelle. Og jeg lot forsovedt han styre hva han ville fortelle, jeg spurte bare om utdypninger...)
I dag tok vi bussen hjem rundt 10 og var fremme i Quito i 5-tiden. Vi gikk å spiste pizza og så var det hjem til Casa Oriente. Borte er bra men hjemme er best. Og når vi nærmet oss Quito og jeg følte meg trøtt og skitten så var det virkelig den gode følelsen av at nå er vi snart hjemme.
(Forresten klarte jeg meg med under 15 bug bites. Som er ca det samme som Brynn har på ene leggen)
Jeg legger ut noen bilder her, og flere på facebook. Men før det så må jeg gi en liten skoleoppdatering for nå har jeg fått karakterene, og ettersom jeg har klaget sånn på hvor hardt det er så er det sikkert noen som lurer på hvordan det har gått. Første delkarakter går fra 1-15 der 9 er ståkarakter. Jeg fikk 10 (prosesos sociales y politicos en America Latina), 11,5 (Antropología de foresta tropical) 12 (cultura y desarrollo) og 15 (cultura y religiosidad andina). Merkverdig nok var det altså nivå 5 fagene som gikk best, mens jeg så vidt sto i nivå 3 fagene... Uansett er jeg kjempefornøyd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar