Ja, jeg vet at oktober snart er over. Men dette er første dagen jeg har våknet til en følelse av høst. Og for meg som elsker alle årstidene var det fantastisk!
Quito har et utrolig spesielt klima. På ekvator blåser alltid vinden fra øst til vest. Amazonas ligger øst for Quito og iløpet av formiddagen fordamper vannet fra den fuktige skogen og danner skyer som blåser mot Quito. I 12-tiden begynner man så vidt å se noen skyer, men som oftes blir det ikke overskyet før rundt halv 2, og man kan få en fin formiddag i stekende sol på takterassen. Luften i Quito er mye tynnere enn den over Amazonas ettersom vi er så mye høyere oppe og kan derfor ikke bære like mye vann. Det er grunnen til at det nesten alltid regner om ettermiddagen. Men det varierer fra to dråper til en times skur. Alldri skikkelig regn. I løpet av kvelden forsvinner skyene og vi får stjerneklare netter.
I dag derimot våknet jeg til regnet og det var skikkelig kaldt. Ble liggende i rundt to timer å halvsove og nyte hjemme-følelsen. For første gang på to måneder har jeg ikke visst hvor jeg var når jeg våknet. Regnet hørtes ut som hjemme, temperaturen føltes som hjemme og det luktet hjemme. Når jeg sto opp tok jeg på meg både tights og leggvarmere under buksen, polo - og strikkegenser. Tror det er første dagen i Quito jeg har hatt på meg så mye klær før solen har gått ned.
Nå har jeg sortert gjennom all musikken jeg fikk av Ross og Lenke, og skal høre på masse god ny musikk mens jeg rydder og vasker leiligheten. Det ser ut som om det har sluttet å regne (uheldigvis, sier jeg), men det gjør det hvertfall litt mer behagelig å gå til vaskeriet med alt skittentøyet mitt.
Nei det er så absolutt godt å føle høsten, og jeg begynner å glede meg til å komme hjem :) 2 mnd og 2 dager til jeg lander på Flesland nå...
(men ikke tro at jeg ikke fremdeles trives her)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar