Et sært, sært land

I dag har det vært folketelling (Censo/Census) i urbane områder i Ecuador. Og det var litt av en forestilling. Det begynte for to uker siden da to små jenter (sikkert 15) kom å banket på døren min og fortalte at søndag om to uker skulle de komme tilbake og da måtte jeg holde meg hjemme og være forberedt på å svare på en rekke spørsmål. Jeg måtte telle lyspærene mine før den tid, sa de. Folketelling ja, og de skal telle lyspærer? Jeg var kjempeforvirret. Og han ene jeg bor med som ikke har gyldig visum var veldig nervøs for at det skulle bli oppdaget.

Fredag til tirsdag er det forbudt å selge alkohol i hele Ecuador pga folketellingen, men de eg bor med klarte nå å ha en heidundranes fest her mens jeg sov likevel. Merkelig hvordan å bo i en storby gjør deg helt imun mot bråk..

I dag har det vært forbudt å gå ut av huset sitt mellom 7 og 17, og dermed er også alle butikker stengt. Er helt fascinert over hvor mange som ikke har nok mat i huset: hallo? vi har visst dette i ukesvis, og det er faktisk søndag.

De to små jentene kom til oss rundt klokken 8, så når jeg hørte dem sto jeg opp, men det tok nesten tre timer før de kom til mitt rom. De spurte hverken etter ID eller visum, men om jeg var gift, om jeg hadde privat do og dusj (og ja, de holdt på å fnise seg ihjel når de måtte spørre meg om doen min). Et av spørsmålene var om jeg kunne lese og skrive og først da forsto jeg hvorfor de kom på dørene å leste opp spørsmålene og noterte ned svarene istedet for å bare gi oss skjemaet slik som vi gjør med selvangivelsene og hva nå ellers av ting vi må svare på hjemme. Men det virker nå likevel som en utrolig tungvint måte å gjøre ting på.

I gatene sto det væpnede militærer og passet på at alle holdt seg hjemme. Helt sykt! Men det er jo litt gøy at etter 5 måneder kan jeg fremdeles oppleve ting som gjør meg helt målløs fordi det er så sinnsykt. Det er jo derfor man er på utveksling, ikke sant? For å oppleve en hel masse rare ting.

Det er snart på tide å reise hjem nå - 23 dager! Har liksom-pakket i dag og kommer til å bli et problem å kjøpe alt jeg har lyst til, men jeg SKAL få det til. Om jeg så må kaste/gi bort halvparten av det jeg hadde med meg når jeg dro så skal jeg få med meg tepper, ponchoer, gensre, sjal og diverse hjem. 2x2,5m ullpledd til under 100kr er bare en sjanse man ikke kan la gå fra seg! Og så får jeg reise varmt, hehe.

I dag er det søndag, og på onsdag får jeg besøk. Gleder meg kjempemye! Det blir et mareritt å få ferdig hjemmeeksamen innen den tid, men det får nå bare være... Blir kjempebra med besøk! Og det blir sikkert godt å få litt turistfølelse de siste ukene, så blir det lettere å reise hjem.

Har hatt kjempemye hjemlengsel de siste ukene, rart det ikke kom før etter over 4 måneder. Det får jo meg litt til å tenke over om jeg hadde begynt å lengte hjem om jeg hadde blitt lenger på Cuba også... Det er rart, for jeg har alltid trodd at hjemlengsel hang sammen med å mistrives der man er, og jeg mistrives på ingen måte her. Kommer til å savne Quito og alle jeg har blitt kjent med noe helt uffattelig og det har vært et utrolig semester. Helt vannvittig hvor mye lenger et utvekslingssemester føles enn et vanlig semester hjemme. Nesten glad jeg har en så lang flytur hjem. 20 timer tar det meg, om jeg ikke tar helt feil. Det er sikkert egentlig bra, så jeg får tid til å reflektere over og prossesere alt som har hendt dette semesteret.

Jeg tror definitivt Ecuador har klart å sette sine spor, og forandre meg, selv om det ikke er på langt nær så mye som Cuba gjorde. Jeg tror det skal bli mye lettere denne gangen å falle tilbake i gamle rutiner, og finne tilbake til vennene mine. Det håper jeg hvertfall. Har savnet alle dette semesteret, og savlet våre film & popcorn, café og Hulen-rutiner. Skal bli bra å komme hjem til dere :)