Det var kjemperart å plutselig være luksus-turist. Jeg ble hentet utenfor inngangsdøren min, kjørt til flyplassen og sto der og ble kjent med to andre som skulle på samme cruiset mens noen andre gikk og sjekket inn bagasjen vår. Flyturen var mye lenger enn jeg hadde trodd, en halvtime til Guayaquil, vente der en halv time, og så en og en halv time ut til Galapagos-øyene. Men flyturen var underholdene nok, hadde en skjerm med suduko foran meg og moret meg stort over nylig ankomne og hysteriske turister som ikke spiste tomatene eller salaten, og skrelte druene. Sånt er alltid like artig :)
Vi kom til Baltra rundt lunsjtider og maten var klar npr vi kom om bord i katamaranen, Nina (oppkalt etter sjefens (Kjetil Hauge - veldig norsk) datter). Det var allerede 4 stk på båten som var halvveis i sin 8 dagers tur. De første 4 dagene var det meg, en sær ecuadorianer på min alder, to par i tidlig 30-årene, og folk over rundt 60. Men det gikk nå det. Galapagos er så fantastisk at det hadde blitt bra uansett hvem man reiser med.
Første stopp var Bartolomé. Jeg kan ikke huske det men det sies at ene scenen i Master and Commander ble spilt inn her. Var ganske fascinerende med et skjevt tårn formet av stivnet aske. Desverre var vi sent ute så vi fikk ikke tatt bilder i dagslys, men en solnedgang er heller ikke det verste. Det var også flust med turister der, så resten av turen gjorde vi alt vi kunne for å unngå de store cruise-skipene selv om det betydde å gå i land klokken 6 om morgenen. Første møte med dyrelivet var en rimelig hissig sjøløve som lå i trappen der vi gikk av båtene. Den måtte lures vekk ved hjelp av sekken min. Vi gikk opp ørten millioner trapper til en utsiktspost. Jeg ville teste høydetreningen min og nærmest løp opp. Desverre virker ikke høydetrening på lårmusklene og jeg hadde en vanvittig gangsperr de neste 3 dagene. Måtte nesten hjelpe til med armene for å komme meg opp fra en stol.
Etter middag var det første briefing. Bølgene var store og vi var 4 stykker som måtte gi opp hele møtet. De første 3 dagene var det mange lange og harde båtreiser, på slutten dro vi bare rundt 4 timer midt på natten og havet var mye roligere.
Søndag morgen dro vi ut med zodiac-ene (panga - lokalt navn) og så på livet langs kysten av Isabela - Punta Vincente Roca. Vi så iguanaer, pingviner, sjøløver, blue-footed boobies og andre fugler. Kjørte inn i en grotte med grønne og orange vegger. Så skulle vi egentlig på hvalsafari men bølgene var for store til å kunne dra langt fra land. Jeg så likevel en finne, og vi kjørte etter den tross bølgene. Det var en sun-fish (vet ikke det norske navnet) med et "vingespenn" på nesten 5 meter (om ikke jeg tar helt feil og det var snakk om feet...) Den så hvertfall kjempestor ut! Deretter var det tid for snorkling med havskilpaddene. Etter å ha svømt med dem en stund havnet jeg inni en stim med små sølvfisk. Det var et fint sted å være, for de er mat for mange. En helt utrolig opplevelse og se fugler, pingviner og sjøløver jakte middag - mindre enn to meter fra meg! Vannet var iskaldt (vi snakker18-21 grader gjennom hele uken), men det glemmer man fort når man ser så mange utrolige ting! Likevel er man ganske frossen etter nesten en time i vannet. Da var det synd det tok meg 3 dager å finne ut at jeg hadde varmtvann om jeg bare lot det renne fra den rette kranen lenge nok...
Vi kjørte med storebåten to timer gjennom hvalland. Jeg så en gang en sprut med vann, slik som hvaler blåser ut, men det var langt borte, og det mest spennende desverre. Etter vi hadde ankret fast båten spiste vi en fantastisk god lunsj og gikk i land på Fernandina - Punta Espinosa. Dette er den yngste øyen, og siste vulkanutbrudd var for bare et par år siden. Dette utslettet øyens skilpadde-populasjon, men iguanaene og fuglene klarte å komme seg i trygghet. Galapagos er det eneste stedet i verden der iguanaer har tilpasset seg å leve av havet. Vanligvis er de lanndyr, men her finner de maten sin i sjøen, de drikker saltvann og blåser ut saltet gjennom nesen, og ligger på land og slapper av i solen. De er virkelig ordbokdefinisjonen på styggpene. Og de var overalt! Vi så også hauk og "flightless cormorants". Sistnevnte finnes bare på denne øyen og årtusener uten naturlige fiender ar ført til at de har mistet evnen til å fly. De ser ganske komiske ut der de flakser med mini-vingene sine.
Båten måtte desverre begynne å kjøre igjen straks vi kom ombord, for det var en lang vei til neste øy. Følte meg litt som Hovmesteren når jeg klarte å gå forbi bordet mitt, og måtte snu å gå tilbake for å sette fra meg tallerkenen og snuble meg ned på stolen. Desverre var det ingen av de andre som hadde sett hovmesteren og forsto hvor vitsen. Jaja, interne vitser med seg selv er kanskje ikke det værste?
Mandag morgen var det tid for Santiago Island - Puerto Egas. Hovedatraksjonen her var sjøløver, røde krabber og diverse fugler. Jeg må innrømme at jeg synes det morsomste var å møte på en venn av meg fra Quito. Jeg var kjempetrøtt etter to netter med dårlig søvn, lei av å ha samme introduksjonssamtalen om og om igjen, og villig til å flykte lengst mulig bort fra en flørtende guide. Da var det kjekt å se et kjent ansikt og det reddet dagen min. Vi snorklet fra stranden, og det var ganske så skummelt. Enten var det klipper eller var det det store blå intet. Prøvde å komme meg inn til stranden men endte midt mellom klippene i ganske sterk strøm. Vannet var kjempegrunt, kanskje en meter, og det er ikke lov å røre bunnen da det kan være matfatet eller yngleplassen til en eller annen sjelden skapning. Forstå jeg måtte komme meg ut derfra og fant et hull nærmest der ikke strømmen var så stor heller. Når jeg nærmer meg kanten blir plutselig hele veien sperret av en svær havskilpadde som kom fra dypet og ville inn samme vei jeg kom ut. Jeg holdt på midt, og den vek unna.
Etter lunsj var det ny snorkling. Det regnet ute og vi var fremdeles kalde etter forrige snorkling. Likevel, er man på Galapagos kan man ikke gå glipp av noe, så vi snorklet i 40 min til. Så noen rokker og mest fisk.
Så gikk vi i land på Rábida. Sanden var rød og full av sjøløver og pelikaner. Gikk en tur på øyen og så på landskapet, og så var det tilbake til båten. Tidenes lengste dag! Vi prøvde å se en film om lavaformasjoner, men da bølgene ble store gikk de fleste av oss å la oss (jeg var først) - før vi ble kvalme. Man lærer fort. Fikk forsåvidt vite at bølgene hadde nettet ned hele videosystemet like etter.
Tirsdag var San Cristobal - islas lobos (sjøløveøyen) og siden byen. Var helt vanvittig å se så mange sjøløvebabyer på nært hold. Var også kjekt å ha litt fritid i byen. Få sendt melding hjem og kjøpt undervannskamera og minnepinne ettersom jeg ikke hadde nok minnebrikker med meg til kameraet mitt.
Flyet med de nye var to timer forsinket, så det endret planenen våre. Ble litt ekstra fritid og så bestemte vi oss for å ikke vente mer og dra å se på skilpadder. Akkurat da kom bussen og de nye fikk være med. De nye gjestene var en ecuadoriansk familie (barna var 5 og 7), en utrolig spesiell sveitsisk dame i 60 årene, og to utrolig huggelige jenter i 20 årene som begge skulle være/hadde vært et halvt år i Quito. Da ble vi en gjeng vi tre jentene og det gjenværende unge paret. Merket det var kjekt å ha noen på båten som jeg følte var litt mer lik meg.
Onsdag dro vi til Española - Gardner bay. Her fikk vi se parringsdansen til blue-footed boobies, pluss albatrossenes flyplass som guiden kalte det (de er så tunge at de må løpe utfor en klippe for å klare å lette). Jeg som egentlig aldri har vært spesielt interessert i fugler storkoste meg! Om ettermiddagen dro vi til andre enden av øyen (Punta Suarez) og lå halvannen time på stranden og leste bok mellom sjøløvene. P et tidspunkt måtte jeg rømme da den største hannen begynte å jage en annen i min retning, men stort sett var det fredelig. Vi snorklet to forskjellige steder om kvelden. Først rundt en liten øy der det nesten ikke var noen grunne. Fjell på ene siden og ingenting på andre siden. Kjempeskummelt!. Så kjørte vi bort til et annet sted der vi så en hai! (White tipped reef shark? eller noe sånt...).
I løpet av natten ankom vi Floreana. Vi sto opp klokken 5.30 i håpet om å se skilpaddebabyer komme ut fra reirene i sannen og finne veien til havet, men vi kom for sent (ikke lov å gå i land før 6). De andre gikk ut i vannet for å se på "stingrayes" men jeg synes leiresanden var ubehagelig, synes det var litt skummelt og var kvalm og morgengretten siden vi ikke fikk frokost før vi gikk i land.
Neste punkt på programmet vra snorkling med sjøløver. To unger lekte med oss i nesten en time. De svømte utrolig nærmt oss!
Deretter postet vi porstkort i Post Office Bay. Dette stedet har vært brukt av pirater og handelsreisende siden 1793. Skip på vei ut la fra seg brev, og skip på vei hjem tok dem med seg. Så da får vi se når noen bergensere plukker opp mine... Sendte også kort til mine besteforeldre i Spania og er spent på å se om de til Norge eller det til Spania kommer først frem.
Hele fredagen var vi på Santa Cruz. Først besøkte vi Charles Darwin Research Senter og hilste på Lonesome Goerge - den siste av sin rase. Deretter tok vi buss opp i høylandet, spiste lunsj, prøvde skilpaddeskall og gikk på tur i skogen blant kjempeskilpaddene. Definitivt ett av høydepunktene.
Siste dagen var nok en "stå-tidlig-opp-dag" og vi var tilbake på båten før 8. Da hadde vi sett mange fugler. Spesielt "frigate birds". Disse pleide å fly over båten vår, men det var fascinerende å se dem sitte i ro for da blåser nemlig hannene opp en svær rød ballong på brystet for å tiltrekke seg damer. Klokken 10 gikk flyet hjem fra Baltra, og en fantastisk uke var over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar